Skip to content

GODSSJÅFØRER HAR IKKE KRAV PÅ LØNN FOR HELE ARBEIDSSKIFTET.

Perioden fra sjåføren setter inn sitt kort i fartsskriveren og til det tas ut ifm. avslutning av et arbeidsskift er, ifølge EU-domstolen, ikke lik «arbeidstid». Gegrepet «arbeidsskift»/ eng. «the daily working period» favner videre enn begrepet «arbeidstid»/ eng. «period of work».

Godssjåfører har kun krav på lønn for «arbeidstid» (og ikke hele «arbeidsskift»). Dette fordi at et arbeidsskift i praksis omfatter kortere eller lengre perioder som etter det felleseuropeiske regelverket ikke regnes som «arbeidstid». Med dette menes aktiviteter som er registrert i fartsskriveren som «seng» evt. «stol» og «firkant med strek over».

Transportselskap kan velge å betale for hele arbeidsskift, men plikter ikke. Lønnsplikt foreligger kun for «arbeidstid» i direktivet 2002/15/EF sin forstand. Arbeidsmiljølovens definisjon av «arbeidstid» gjelder ikke, jf §10-1.  Norge har innført minstelønn for godssjåfører, men har ingen egne regler om godssjåførenes arbeidstid.

Så lenge det ikke er innført norske særregler som bedrer godssjåførers rettsstilling i Norge, må de fortsette å arbeide under de felleseuropeiske arbeidsvilkårene, herunder stå til arbeidsgivers disposisjon uten å kunne kreve lønn for forholdsvis lange perioder. Samtidig beholder transportselskap lovlig adgang til å spare penger, på godssjåførenes bekostning.

Advokat Sandra Latotinaite har bred faglig fordypning innen EU-/EØS-regelverk som regulerer både transportselskapenes og godssjåførenes rettigheter og plikter knyttet til temaene fartsskriver, arbeidstid og lønn. Ta kontakt for rådgivning og veiledning: sandra@latotinaite.no

Opphavsrett. Alt av innhold til latotinaite.no er beskyttet av åndsverkloven. Enhver ettergivelse skal skje innenfor lovens rammer og tillatelser, noe som blant annet medfører at kopiering av nettsidene i profesjonell sammenheng er strengt forbudt. Kopiering og ettergivelse i profesjonell sammenheng vil bli håndhevet strengt.